For jammen har jeg ikke sluttet å røyke siden sist! Bare dager etter at jeg skrev innlegget om busslukting bestemte jeg meg for å slutte. Ikke egentlig fordi det lukter på bussen, men fordi det er penger i rett i dass. Å betale for å påføre seg selv skade. Det blir for dumt i lengden. Så nå har jeg vært røykfri i nesten tre dager. Nikotinsuget er absolutt til å leve med, men savner kosen det, trist nok, er å røyke. Likevel har jeg trua på meg selv. Til en viss grad i hvertfall. Man ikke skal love mer enn man kan holde, har jeg hørt, så lover hverken meg selv eller andre å ikke røyke på fest. Er det fest så er det fest. Men altså, holder ikke å ta seg et glass vin i joggebuksen en fredagskveld og kalle det fest altså, får jo være grenser for selvbedrag.
Nyyyyyyk! Etter å ha googlet frem dette bildet, forsvant lysten på festrøyking på magisk vis. Synd man har en ubegripelig evne til å fortrenge sånne syn når lysten til å gjøre noe man vet ikke er bra for en melder seg for fult....













